Mange nordmenn velger å legge skituren til Marcialonga. Ikke et vondt ord om Marcialonga, men hvorfor ikke legge turen til Toblach-Cortina, La Diagonela, Engadin, Jizerská eller Kaiser Maximillian Lauf? Dette er vel så fine, om ikke finere renn (skal være forsiktig med å uttale meg om det, men jeg tar sjansen), i tillegg til at det er færre løpere på start. Du får stå tett oppi eliten på start, og formelig kjenne på farten de har før luka blir for stor.
I motsetning til tradisjonell langrenn og verdenscuprenn er alle Ski Classics-renn åpne for alle. Hvem som helst kan melde seg på så lenge det ikke er fulltegnet. Marcialonga og Vasaoppet fulltegnes ofte fort, men de andre rennene har ofte mange ledige plasser helt opp til start. Og om du er av de som bryr deg om gode plasseringer, er sannsynligheten for dette desto større i disse rennene der det tradisjonelt sett er færre nordmenn av typen supermosjonist som deltar. Jada, det finnes gode skiløpere i andre land enn Norge, men det er ikke til å stikke under en stol at nordmenn er gode på ski.
Ved å delta på Ski Classics-rennene får du også kjenne på spenningen det er ved start når kjenningsmelodien spilles, helikopteret sirkulerer over startsletta og du kjenner lukten av bensin fra TV-scooteren rett før startskuddet.