I dag snakker vi blant annet om å kle seg lagvis, i skall, syntetiske fibre vs merinoull og dun, osv. Trenger vi de nye tekniske plagene eller kunne vi like gjerne klart oss med de våre besteforeldre hadde. Er det verdt å kjøpe en jakke til 6000 kroner? Hvordan skal vi kle oss til ski og lek i fjellet?

For meg er svaret et sted i midten. I gamle dager var de mer tålmodige, de fleste ville bare stå på ski når snøen og værforholdene var førsteklasses. I dag ønsker vi å kunne gå i alle værforhold, når som helst på dagen. Kravene til materialene har endret seg mye samtidig som vi har fått nye muligheter. Bevisstheten rundt valg av plagg har også økt. Du skal ikke se langt tilbake i tid før en finner glimt av bomullstillongs. De fleste vet den dag i dag at bomull isolerer dårlig og bidrar til nedkjøling når fibrene er våte.

De fleste aktivitetene er mulig med fortidens plag, men vi er utrolig heldig som disponerer morderne teknologi. Vi trenger ikke lenger bekymre oss for å dra ut i dårligvær. Før i tiden var det større risiko da dårlig vær kunne få mer alvorlige konsekvenser. Dagens teknologi tillater oss å gjøre ting mer praktisk og komfortabelt og minske risiko. Når jeg ser tilbake på toppturer og ekspedisjoner fra gamle dager blir bragden til mange pionere innen fjellsport enda større.
Å kjøpe en teknisk jakke til 6000 kroner er en stor innvestering. Prisen gjenspeiler normalt egenskapene, men mange ganger kan man også kle seg riktig uten å miste skjorta. Mange jakker og plag bygger på de samme prinsippene, en Norrøna jakke kan ha samme membran som en Arcteryx jakke men forskjellig pris. Prisen betyr ikke at egenskapene er dårligere. Det er viktig å vite hva vi ønsker oss og hva vi kjøper. Kunnskap rundt tekstiler og bekledning kan gi oss et lettere valg i butikken.

Fuktighet er en av dine største fiender, hvis du er våt mister du mye kroppstemperatur. Det er derfor vi svetter i utgangspunktet.. Tenk deg at du kommer i en situasjon der du må spare energi og ikke har råd til å miste varme. Å bruke tørre klær er nøkkelen. Sørg for at kroppen ikke er for kald, og så snart du begynner å svette, fjern et lag. Vind er din nest største fiende. Å kle deg lagvis gjør det enkelt å regulere kroppstemperatur ved å fjerne eller legge til plagg og tilpasse seg været.

Det er alltid best å være på den varme siden, det eneste unntaket kan være rett før tur når du vet at du kommer til å være i høy aktivitet og er god og varm og føler det er kaldt ute. Høy aktivitet produserer mye varme som gjør at kroppen svetter mye, selv i lave temperaturer. Det er dumt å bli svett helt i starten. Husk også på at nedkjøringer på ski kan være intensivt og skape mye varme. Noe ganger vill jeg derfor ta av meg et mellomlag før en nedkjøring. Uavhengig av hvor lang tid en bruker stillestående på toppen eller under en pause, må man huske å tenke på å opprettholde riktig kroppstemperatur. Og, med mindre det er en veldig varm vår- eller sommerdag, burde man alltid ha et skall under nedkjøringen. Det viktigste er å kle seg lagvis og optimalisere lagene sånn at man ikke har på unødvendige plagg, eller plagg uten funksjon.

Lag på lag-prinsippet: Betyr rett å slett å kle seg med flere lag. Hvert lag skal ha en egen funksjon. Det fins ingen plagg som har alle egenskapene som trengs for å regulere kroppstemperatur ordentlig. Lagene deles hovedsakelig i tre: Innerste lag, mellomlag og ytterlag (skall)

Funksjon er å transportere fuktighet vekk fra huden samtidig som den isolerer. Dette er laget du vil føle, og det er hovedsakelig to typer stoff som brukes til dette.

Syntetiske fibre Disse fibre laget av plast (polyester, polyamid, osv.), tørker fort, er super lette og komfortable. De pleier som regel også å være enkle å vaske, ha god strekk men koster også mye. Syntetiske fibre har samtidig en tendens til å lukte dårlig etter bruk eller flere økter uten vask. Fibrene isolerer også dårligere enn ull når de er våte.

Merinoull Den er kløfri og kan gjerne brukes i lange sammenhengende perioder uten at det oppstår dårlig lukt. Dette er på grunn av fiberens tekstur og naturlig antibakteriell effekt. Som annen ull har den også den geniale egenskapen som hjelper å isolere og beholde varme når du blir våt eller svett. Fuktighet er grunnen til at jeg personlig alltid kommer til å foretrekke ull som innerste plagg framfor syntetiske. Jeg har behov for et stoff som isolerer selv om den er fuktig. Ja, ull kan ta lang tid å tørke, spesielt i fjellet. Men, hvis det første er vått vill det isolerer mens en holder seg i aktivitet. Prisen er også litt mer vennlig en på det syntetiske markedet.

Formålet med å ha på mellomlag er å fange luft og isolere for å holde kjernen varm. Mens du går opp øker du naturligvis kroppstemperaturen, og dermed trenger du mindre isolasjon, i motsetning til under pauser, når man har nådd en topp eller sitter i heisen. Jeg liker å bruke en Prima Loft jakke hvis jeg trenger litt ekstra varme mens jeg går opp, og så snart jeg kommer til toppen, legger jeg til enda et ekstra lag for varme og beskyttelse om nødvendig. På veldig kalde dager bruker jeg alltid dun. De mest kjente er: (*Ull kan også brukes)

PrimaLoft Er en isolasjon laget av polyester, noen ganger blandet med merinoull. Den har utmerket isolasjonskvalitet og tåler fuktighet bedre enn 'dun'. Det er en moderne, dyrevennlig og i mitt hode en flott erstatning for "dun" i de fleste tilfeller.

Dun Har blitt brukt i århundrer, men har noen ulemper som at dyr lider for å få tak i dunet. Så snart en dunjakke blir våt, vil den miste sin isolerende funksjon helt. De fleste fordeler dun har kan oppnås med PrimaLoft. Men, i veldig kalde forhold foretrekker jeg en ekte dunjakke da jeg av erfaring mener denne isolerer bedre, tar mindre plass og varme – vekt ratioen ikke kan slås av syntetiske stoffer.

Fleece Også en isolasjon laget av polyester og har noen av de samme egenskapene som ull. Den tåler ikke vann eller vind men tørker fort. Fleece holder godt på varmen selv når den er våt, puster ekstremt godt og finnes i flere tykkelser. Stoffet varmer samtidig mindre enn primaloft og dun. Jeg liker å bruke fleece som et ekstra mellomlag hvis nødvendig, da puste egenskapen og komfort er ypperlig.

Det ytre laget, som beskytter deg mot elementene som regn og vind. De mest brukte er hardshell også kjent som skalljakker, og softshell.

Shoftshell er elastisk og vindtett men bare vannavstøtende. Softshell er det materialet som prøver å kombinere alle lag til en og samtidig gi høy komfort. Den kan derfor være veldig praktisk til alpinbakken men lite praktisk ute i fjellet når du ønsker å regulere kroppstemperatur etter aktivitet ved hjelp av lag. Softshell er også billigere og jeg mener at det holder massevis om vinteren hvis man ikke planlegger å stå i regn.

Hard Shell fins det to typer membraner som er utformet for å gi fuktutgang, samtidig som den beskytter deg mot vann. Den gir også en høy beskyttelse mot vind. En jakke har en membran men er normalt sett laget av flere lag, det fins flere type laminat. Det første alternativet er en såkalt mikroporøs membran, eller ganske enkelt sagt, en membran som inneholder små hull, for små til å la vanndråper fra utsiden komme inn, men stort nok til å transportere vekk fuktigheten. Denne typen membran brukes av for eksempel Gore-Tex eller eVent.

Det andre alternativet er en såkalt porøs membran. Den fungerer ved at membranen er hydrofob på utsiden, noe som betyr at ingen vann eller vind kan passere gjennom. På innsiden er membranen hydrofil, noe som betyr at membranen vil absorbere damp og transportere dette gjennom membranen. Tenk det som en enveiskjørt vei, hvor bare damp og kroppsvarme kan unnslippe. Denne typen membran brukes av for eksempel Sympatex. Fordelen med denne typen membran er at ingenting kan komme inn i membranen og blokkere denne. Det fins mange diskusjoner om hvilken membran som er best men ingen konkrete bevis.

Laminatet lages ved å forbinde flere lag materiale. De mest kjente er 3L og 2L. 3L, også kjent som 3-lags skall er veldig effektivt, fordi membranen limes sammen med et ytre stoff og en indre liner. Det ytre stoffet er designet for å holde overflatevannet vekk fra membranen, mens den andre gir et tettere, pustende, allsidig lag. Perfekt for både oppturen og nedkjøringen.

2L - Også kjent som 2-lags skall, har et litt annet oppsett. Her limes membranen sammen med et ytre stoff, men jakken eller buksene har en ekstra, separat innvendig liner. Noen ganger inneholder den også ekstra isolasjon. Ytterstoffet er designet for å holde overflatevannet vekk fra membranen, mens den separate indre lineren gir mer varme enn en 3L, samtidig puster den mindre og derfor mindre egnet for høy aktivitet.

Teknisk Bomull Det fins impregnerte jakker i det noen kaller teknisk bomull. Selv om disse markedsføres som vannavvisende, vindtette og optimale kan de dessverre ikke sammenlignes med de syntetiske skallene. Stoffet er samtidig ekstremt pustende og et fint alternativ på påskefjellet eller som ytterjakke hvis man ikke risikerer å bli våt.